Navn: Karen
Alder: 16
Hvor: Haugesund, Norge..
Interesser: Musikk, foto, lesing.


Hi, Howdy, Hello, Hola, Hej, Hallo, Bonjour velkommen Du er nå ankommet min blogg, som jeg skal bruke til skolearbeid. Ellers er det ikke noe mer å si. Ha en fin dag, eller no' sånn.

DEVIANTART TUMBLR "PERSONAL" BLOG HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO HELLO

Everything has it's beauty,

but not everyone sees it.

IKKE MEG IALLEFALL!! Jaja, holder på med redesign i kunstfagene på skolen, som er utrolig gøy! Jeg er glad i å sy og lage ting, så dette prosjektet er ganske så kult. Da vi først fikk oppgaven hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle lage, og hadde en smule panikk, men så fikk jeg et par gamle olabukser av min kjære bror og begyntelitt på impuls å klippe. (Som forklarer hvorfor jeg ikke har før og etter bilder, men tro på mitt ord når jeg sier at den buksa ikke var veldig pen.)

A Nation Without Women

A Nation Without Women, produsert av Patrick Sobelman og Punkej Kharband, er en sterk, Indisk film hvor vi får innblikk i et land hvor jenter har blitt nærmest utryddet iløpet av flere hundre år. Vi følger en far som desperat prøver å få giftet bort sine fem sønner som er like desperate selv. De får hjelp av en prest, som lenge har lett etter en brud til de fem sønnene. Presten tyr til astrologi og forsikrer familien om at en brud kommer snart. En dag lykkes han.
Presten møter på Kalki, ei ung jente som har blitt skjult av sin far, som vet konsekvensene om han hadde latt henne gå åpentlys i byen. Presten vet akkurat hva han må gjøre og prøver å forhandle med Kalkis far. Pikens far avviser ikke tilbudet, men vil møte den utvalgte sønnen, for å selv dømme hva han syns. Kalki blir til slutt giftet bort til alle de fem sønnene for en stor pengesum, og noen kuer. Livet til Kalki forandres helt. De fem sønnene deler ukedagene med Kalki mellom seg, hvor deres far får de to siste dagene. Hun jobber hardt hver dag, og blir mishandlet. Helt fra begynnelsen har det vært god kjemi mellom Kalki og den yngste sønnen, som er den eneste som behandler henne bra. Han lærer Kalki å lese og gjør henne lykkelig, noe som resten av familien avskyr. Jo bedre ting blir for Kalki, jo mer rasende blir de andre sønnene som tar livet av den yngste. Kalki blir sønderknust og søker hjelp hos sin far som nå lever et luksusliv. Han viser ikke tegn til mye omtanke, men kommer på besøk for å se etter henne. Familien blir rasende og forsetter mishandlingen. Alt raser sammen for Kalki som nå er uten håp.




Jeg synes A Nation Without Women var en tankevekkende og god film som virkelig tar tak i deg og får deg til å følge med. Filmen er sterk og gir virkelig et intrykk. Jeg synes de som har mulighet må få den med seg, virkelig. Filmen er ikke tatt ifra en faktisk hendelse, men det er mye sant i filmen. Jeg kan ikke si at jeg er noen hysterisk feminist, men i India er det 35 millioner jenter som mangler fra folkeregisteret og da er noe fryktelig galt.

Jeg har utallige kallenavn, men jeg heter Karen. Et navn som har lett for å bli latterliggjort.. stakkaren. Livet mitt består for det meste av musikk, men jeg driver også med foto. Jeg leser og skriver en del også. Det gjør meg vell til en kreativ person, antar jeg. Hele mitt lille liv har jeg bodd i Haugesund, men satser på et år i utlandet til neste år.
Som sagt, jeg er et musikkmenneske og spiller gitar. Mange snakker om et punkt i livet hvor du får en slags åpenbaring og vet akkurat hva du vil gjøre med livet ditt. Jeg vet ikke om noen åpenbaring, men da jeg var ti år så ble jeg introdusert til musikk og alle mine favorittgrupper. Det var som om alt forandret seg, og jeg var overbevist om å bli med i et punkband.
Jeg lurer ofte på hva jeg gjorde før den store dagen hvor jeg fikk en haug med cd'er. Oi, glemte det nesten, jeg er sykt glad i The Doors(derav bildet av Jim Morrison på venstre side av bloggen). Det er noe folk må vite om meg.


Bildet er tatt i Vikedal i sommer.

Jeg går altså på studiespesialiserende med formgiving. Det er en linje jeg valgte fordi jeg skulle velge studiespesialiserende (også kjent som allmen, noe som forvirrer en del) men etter ti år med de samme fagene, var jeg mildt sagt lei, og ville velge noe litt annerledes. Jeg er egentlig ikke flink til å tegne eller male, men synes det er utrolig gøy, og ettersom jeg er en kreativ person så satser jeg på at jeg får det til.
Jeg bruker mye tid på photoshop og med webdesign, noe designet mitt kanskje gir uttrykk for. Foto er jo noe jeg driver med, og da bruker jeg jo mye photoshop. Jeg er en selverklært nerd.


Nå aner jeg virkelig ikke hvor mye jeg har skrevet, men nå er jeg komt så godt i gang at jeg like gjerne fortsetter.
Jeg er mye ute i naturen og anser megselv som en person som like å være alene. Eller, som ikke har noe i mot å være alene, kanskje. Familien min har ei hytte i Suldal, hvor jeg ofte tidlbringer ferier og helger. Jeg fisker en del også, noe som jeg ikke tror alle vet.

Nå vet dere det.

Som jeg tidligere skrev, så har jeg lyst å bli musiker, men om det går i dass så kommer jeg mest sannsynlig til å studere foto og biologi for å bli en naturfotograf. Jeg er ikke et bymenneske, og liker ikke å shoppe. Takler rett og slett ikke kjøpesentre. Med mindre det er daglivarebutikker. Jeg er ganske så glad i mat.
Jeg er ikke et typisk norskt menneske, hva enn det betyr. Jeg tenker noe i retningen av det nasjonalromantiske, typiske norske. Jeg kan ikke stå på ski, selvom jeg har gjort det siden jeg kunne gå, jeg liker ikke kulde, men elsker varme og palmetrær. Nå som det er høst, sukker jeg hver gang jeg ser ut av vinduet, det regner hele tiden, og det er latterlig kaldt. Høsten er en slags metafor for døden. Det vil si at jeg er en pessimist.
Sommer og sol :3

Nå har jeg følelsen av at jeg har skrevet alt for mye, så jeg avslutter dette innlegget nå.
Bloggast!

random undertekst.

"And we should consider every day lost on which we have not danced at least once. And we should call every truth false which was not accompanied by at least one laugh."

"All sciences are now under the obligation to prepare the ground for the future task of the philosopher, which is to solve the problem of value, to determine the true hierarchy of values. "